mandag 28. september 2020

Akuttmottak: Ny rutine ved innleggelse av pasienter som kan vente til neste dag

 

Det er slik at pasienter med lav hastegrad (grønn triagering) ofte blir ventende lenge i mottakelsen når det samtidig er mange hasteinnleggelser.

Dette problemet er større jo lenger ut på dagen pasienten kommer inn til sykehuset.

For å bedre ivaretakelsen av pasienter som henvises for ikke-tidskritiske innleggelser er det ønskelig at slike innleggelser i størst mulig grad utsettes til neste morgen. PKO har anbefalt en slik endring og synes dette er konstruktivt.

I praksis vil det innebære at sekretærene i mottakelsen vil stille følgende standardspørsmål når pasienter meldes for innleggelse med grønn triagering:  
«kan denne pasienten trygt vente med innleggelse til akuttmottaket til i morgen kl. 08:30?»

Hvis svaret er ja tas informasjonen om innleggelsen imot av sekretæren som vanlig, men pasienten må informeres om å henvende seg til mottaket ca.kl. 8.30 neste dag. Hvis innleggende lege mener pasienten ikke kan vente til neste morgen vil pasienten tas imot som før.

Det understrekes at den medisinsk faglige vurderingen skal baseres på innleggende lege sitt skjønn.

Endringen er ment for de pasienter som kan vente og som risikerer lang ventetid i mottaket.  

Målet er at de som nå vil vente hjemme skal oppleve seg mer velkomne og bli bedre ivaretatt når de kommer til innleggelse neste morgen. 

Endringen vil gjelde for alle fagområder.

fredag 25. september 2020

Fredagskåseri - om overgangen til ny bioteknologilov.


Det starta med at Kristeleg Folkeparti gjekk inn i regjeringa på eit historisk høve til å endre abortlova. Eller kanskje det starta då dei flinke folka på Sequinom fann ut at ein kunne isolere fosteret sitt DNA i ei blodprøve frå mor. Eller kanskje starta det endå lenger før, med ei lov som gav kvinner over 38 år rett til fosterdiagnostikk i form av amniocentese. 
Eg har høyrt at i starten stakk ein blindt, utan ultralydrettleiing. Med litt erfaring og mykje flaks kunne ein ganske ofte ta prøven utan å treffe fosteret. Det er forståeleg at ei mindre invasiv løysing verka forlokkande.

Sommaren 2020 vedtok Stortinget endringar i bioteknologilova. Mellom anna bad ein regjeringa om å sørge for at fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar som kunne oppdage sjukdom hos fosteret, vart gjort tilgjengeleg gjennom det offentlege helsevesenet. Dei endringane som ikkje krevde vesentlege ressursar vart iverksett ganske raskt, dei endringane som var meir ressurskrevande kunne ein ikkje implementere over natta. Fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar til 50 000 gravide var ikkje mellom dei endringane som ikkje krevde vesentlege ressursar (dobbel negativ der, beklager det, men de tar teikninga).

For å etterkome vedtaket så snart som råd, sette helsedirektoratet ned ei referansegruppe med representantar frå alle fire helseforetak, begge jordmorsamanslutningane, almennlegeforeininga, norsk gynekologisk foreining, fostermedisinsk nettverk, medisinsk genetiske avdelingar og brukarrepresentantar. Denne gruppa skal ta stilling til kva innhaldet i tilbodet skal vere. Dette er ei avveiing mellom å levere høgast muleg kvalitet på tenesta, samtidig som ein ynskjer å implementere dette relativt raskt. Vidare skal dei gje ei vurdering av kva som kan gjerast i primærhelsetenesta, kva som skal gjerast på lokalsjukehus, og kva som blir oppgåva til dei fostermedisinske sentra. Gruppa skal også seie noko om kva som er eit realistisk tidsperspektiv for innføring av endringa, kva utdanningsbehov som ligg føre, og korleis ein kan møte dette.

Gruppa til helsedirektoratet skal levere innstillinga si 1/11 2020, etter det veit vi meir om kva som blir innhaldet i tilbodet og når det kan gjerast tilgjengeleg for dei gravide. I mellomtida vil det vere mange frustrerte kvinner som ynskjer seg fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar som kan oppdage sjukdom hos fosteret, og som med ein viss rett kan hevde at Stortinget har vedteke at det skal dei få. Enn så lenge har vi dessverre ikkje kapasitet eller høve til å tilby dette, vi må arbeide ut frå eksisterande lovverk fram til den datoen direktoratet bestemmer at dette skal innførast nasjonalt.

 

Ragnar Kvie Sande

Seksjonsoverlege KK SUS

Vitskapleg sekretær Norsk Gynekologisk Forening

tirsdag 11. august 2020

Covid-19 informasjon for Helse Stavanger HF sitt opptaksområde

Nye endringer i logistikk / pandemihåndteringen ved sykehuset

Fra og med onsdag 12. august endrer SUS driften av mottak og sengeposter tilbake til opprinnelig struktur, og OBA luftveismottak blir lagt ned. Alle pasienter som legges inn vil bli ivaretatt gjennom det ordinære akuttmottaket ved hjelp av ulike smitteverntiltak.

Tidligere struktur og form medfører redusert kapasitet og svekket behandlingstilbud i flere fag, og vi ønsker så langt det er mulig nærme oss normalen. Vi ønsker å etablere en driftsform som er bærekraftig over tid og som gir mest og best mulig helsehjelp til flest mulig pasientgrupper, samtidig som pandemiberedskap og –håndtering opprettholdes.

Følgende anbefalinger er likevel som før:

Pasienter som henvises til innleggelse meldes telefonisk til mottakelsen på telefon 51519285 eller 51519257 (i tillegg til elektronisk henvisning)


Pasienter som henvises til skadepoliklinikken (tidligere kalt akutt poliklinikk) meldes på forhånd via telefon 51519273 eller 51519276 (mellom kl. 7.30 og kl. 21.00).
Mellom kl. 21.00-07.30 meldes pasientene til mottakelsen.

Pretriage opprettholdes.

tirsdag 14. juli 2020

Pasientreiser - Informasjon om transport til og fra Luftveislegevakt.

Denne påminnelsen kommer etter flere uheldige episoder hvor det har blitt rekvirert ordinær drosje til pasienter som skal til/fra Luftveislegevakt.

Hovedregelen er fremdeles at pasienter skal benytte eget kjøretøy der dette er mulig. 

Tilleggsavtaler på dagbiler for transport av pasienter med mistanke eller påvist koronasmitte opphørte fra 11.05.2020.

Pasienttransport av personer med mistenkt eller bekreftet koronasmitte, der eget kjøretøy ikke kan benyttes og hvor testing hjemme hos pasienten ikke kan gjennomføres,  skal på ny håndteres via AMK  som ambulanseoppdrag (gjeldende fra 11.05.2020) .

Helse Stavanger HF har forsterket beredskapen med syketransportbiler for gjennomføring av oppdrag av både sittende og liggende pasienter, uten behov for medisinsk behandling eller overvåkning. 



Oppsummert.
Det skal ikke rekvireres pasientreise til pasienter som skal til/fra Luftveislegevakt. Dersom pasienten ikke har mulighet til å følge hovedregelen om å bruke egen bil / få noen i samme husstand til å kjøre eller få utført testen i eget hjem,  skal AMK kontaktes for koordinering av transport.

Pasientreiser


tirsdag 7. juli 2020

Oppdaterte seleksjonskriterier for innleggelse med mulig COVID-19

























Innleggelseskriteriene for innleggelse av pasienter med mulig COVID-19 er oppdatert.

Dersom JA på en av følgende, behandles pasienten som mistenkt eller bekreftet COVID-19 og tas imot på Luftveismottak:  

  1. Har pasienten påvist COVID-19
  2. Mistenker man at pasienten har luftveisinfeksjon med en av følgende: Hoste, tungpust eller feber - oppstått siste 10 dager
  3. Har pasienten ny oppstått (siste 10 dager) tap av smak- eller luktesans
  4. Har pasienten feber uten organspesifikke symptomer?                                                                                                                                                         
  5. Innlegges pasienten med somatisk delir, neutropen feber eller funksjonssvikt uten klar årsak.
  6. Pasienten kan ikke redegjøre for overstående spørsmål grunnet nedsatt bevissthet, og ingen komparenter kan svare for pasienten.
  7. Gjelder spesielt for barn:

o   magesmerter defineres ikke som et organspesifikt symptom

o   oppkast/diaré hos barn tilsier testing for Covid-19


Du finner de oppdaterte kriteriene i menyen Korona: Innleggelseskriterier når du trenger dem

fredag 12. juni 2020

Utfasing av røntgen oversikt abdomen som ledd i utredning av obstipasjon hos barn

Vi opplever at det tas en del røntgen oversikt abdomen som ledd i utredning av funksjonell obstipasjon hos barn. Undersøkelsen gir kun et øyeblikksbilde av fækalieinnholdet i colon, og er lite sensitiv og ikke anbefalt som ledd i primærutredningen [1]. Heller ikke ultralyd har noen plass i utredningen av funksjonell obstipasjon.

Etter avtale med gastromedisinsk seksjon på barneavdelingen, SUS, ønsker vi derfor å utfase denne undersøkelsen. Dette er også i tråd med nasjonale anbefalinger i blant annet Norsk elektronisk legehåndbok og den generelle pediatriveilederen fra Norsk barnelegeforening.

Henvisninger vil derfor fra 1/7-20 bli avvist med henvisning til dette oppslaget.

Med vennlig hilsen
Marianne Sande
Seksjonsoverlege barneseksjon
Radiologisk avd.

[1] Tabbers MM, DiLorenzo C, Berger MY et al. Evalutation and treatment of functional constipation in infants and children: Evidence-based recommendations from ESPGHAN an NASPGHAN. JPGN 2014;58-2:258-74
[2] https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/pediatri/tilstander-og-sykdommer/magetarm/forstoppelse-hos-barn/
[3]https://www.helsebiblioteket.no/pediatriveiledere?menuitemkeylev1=5962&menuitemkeylev2=5967&key=144523