LAB /GYN : Endring i livmorhalsprogrammet

Verdens helseorganisasjon (WHO) har målsetning om at livmorhalskreft skal bli en sjelden sykdom. Endring i rutinene for HPV-screening innføres med mål om forbedret kreftforebyggende effekt hos kvinner. 

Primær HPV screening ble innført fra 1.januar for kvinner fra og med 30 år

Fra 1.juli vil også kvinner fra 25 års alder bli primær HPV-testet

Anbefalinger for neste prøve er endret, se flytskjema for livmorhalsscreening, gjelder fra 01. januar 2023: Livmorhalsprogrammet - Flytskjema algoritmer.

For mer informasjon om oppfølging etter konisering, se retningslinjer i Handlingsprogrammet for gynekologisk kreft: Kapittel 7.4 Oppfølging og kontroller etter konisering. Merk tettere oppfølging etter AIS (Adenokarsinom In-situ)​.

Mer informasjon om bakgrunnen for endringen finnes her: Mer følsom livmorhalsprøve til yngre kvinner (kreftregisteret.no)​

Gynekologi: Tidlig ultralyd

 

«Frå 01.09.2022 er vi endeleg i gang med tidleg ultralyd til alle gravide. I samband med dette set vi stor pris på om alle henvisingar til rutineultralyd inneheld informasjon om at kvinna er informert om høvet til å søke prenataldiagnostisk ultralyd i veke 12-13. 

Vidare vil vi gjerne ha informasjon om kvinna ynskjer slik diagnostikk, kanskje særleg viktig i dei tilfella kvinna IKKJE ynskjer dette. Då kan vi unngå å kalle inn kvinner som av ulike grunnar ikkje ynskjer det. 

Alle kvinner som er gravide skal ha tilbod om 1. trimester ultralyd, kvinner som er 35 år eller eldre har i tillegg tilbod om NIPT, ei blodprøve av mor som kan identifisere risiko for Downs syndrom og to andre meir alvorlege syndrom hos barnet. 

Dersom ein finn anatomiske avvik ved ultralyd i veke 12 vil vi tilby invasiv diagnostikk, i form av NIPT eller chorion villus sampling. Kvinner som er under 35 år og der ein finn alt vel ved ultralydundersøking i veke 12, kan få utført NIPT privat mot eigenbetaling.

Informasjonsmateriale retta mot fastlegar er under utarbeiding. OuS har laga ein informasjonsvideo retta mot gravide, den varer i 12 minutt og er svært relevant for kvinner som har tilbod om tidleg ultralyd. 

Direktoratet har utvikla informasjonsmateriell retta mot fyrstelinjetenesta, dette er noko omfattande og kanskje mest retta mot kommunejordmødre, men kan vere nyttig også for fastlegar: 

 

Med helsing

Ragnar Kvie Sande
Seksjonsoverlege Fostermedisinsk poliklinikk
Kvinneklinikken, Stavanger Universitetssjukehus»

Pia Skoglund
Praksiskonsulent

Svangerskapsomsorg: Ny rutine for håndtering av svangerskap etter termin

• Ny retningslinje for overtidsvurdering av gravide

• Nytt skjema skal fylles ut ved svangerskapskontroll uke 38-40.

• Resultat av risikoberegning avgjør tidspunkt for induksjon.

 

Fødeavdelingen ved SUS har nå i høst implementert ny rutine for håndtering av svangerskap etter termin. Rutineendringen er del av et felles kvalitetsprosjekt i samarbeid mellom fødeavdelingene i Helse Vest (Stavanger, Haugesund, Bergen og Førde).

Bakgrunn:  Sprikende anbefalinger for håndtering av «overtidige» svangerskap nasjonalt men også internasjonalt. Hdir planlegger en ny nasjonal retningslinje for denne problemstillingen, men denne ventes ikke å komme før tidligst om et år. Ny retningslinje er ventet å stramme inn på dagens praksis.

Den nye rutinen/kvalitetsprosjektet legger opp til en strukturert vurdering av kjente risikofaktorer og ut fra en beregnet «risikoscore» anbefales den gravide oppfølgning:

1)      Laveste risiko: Terminkontroll 7-9 dager etter termin, og vurdering av induksjonstidspunkt senest 11 dager etter termin (som i dag)

2)      Medium risiko: Anbefales induksjon 4 dager etter termin (sv.sk.uke 41+0)

3)      Høy risiko: Anbefales induksjon ved termin (sv.sk. lengde 40+3)

Scoringsskjema deles ut ved rutine ultralyd i 2 trimester og følger kvinnens «Helsekort for gravide». Skjema kan også finnes/skrives ut fra Kvinneklinikken sin nettside «kvalitet.sus.no/kk».

Direktelenke til skjema: https://kvalitet.sus.no/kk/docs/doc_48264/index.html

Skjema har 2 deler:

·        Del 1 fylles ut på sykehuset/privat gynekolog ved Rutine UL ut fra ultralydfunn og anamnese.

·        Del 2 fylles ut av fastlege/jordmor ved siste sv.sk.kontroller etter sv.sk.uke 38 ut fra forhold som har tilkommet i sv.skapet.

·        Total risiko legges sammen fra Del 1 og Del 2 og bestemmer videre anbefaling til kvinnen. 
Det legges opp til at kvinnen informeres om risikoberegningen og selv ringer fødeavdelingen og avtaler kontroll/vurdering av fødselsinduksjon.

Kvalitetsprosjektet vil bli evaluert underveis.
Justeringer av risikokriterier kan forekomme dersom man ser uønskede endringer i induksjonspraksis.

Skjemaet er utarbeidet i samarbeid med praksiskonsulent.

Vennlig hilsen

Brandis Philip von
Seksjonsoverlege

Pia Skoglund

Praksiskonsulent

Planer om sykehustjeneste? Gynekologisk avdeling har ledig et LIS - vikariat

Gynekologisk avdeling har ledig et LIS - vikariat som kan være godt egnet for lege i allmennmedisin som trenger sykehustjeneste.

Man må ha gjennomført turnustjeneste og kunne begynne rimelig snart – senest innen utgangen av mai.

Vikaren vil gå i et introduksjonsprogram uten nattevakt (men doblet på noen opplæringsvakter kl 16-21)  i 4-6 uker avhengig av kompetanse. Deretter inngå i sjikt 1 i det 4-sjiktede vaktsystemet med erfaren LIS og overlege i tilstedevakt (sjikt 2 og 3) og senior overlege i hjemmevakt. (sjikt 4). 

Vikaren vil inngå  i vaktplanen for sommeren fra uke 25.

(Det vil alltid være en annen mer erfaren lege som vakt på føden så denne vikaren vil ikke få et større ansvar der).    

Kontaktperson:

Astrid Rygh
Avdelingsoverlege 
Kvinneklinikken

Epost: astrid.louise.betten.rygh@sus.no
51519463 / +4790019438
Helse Stavanger HF

Fredagskåseri - om overgangen til ny bioteknologilov.

Det starta med at Kristeleg Folkeparti gjekk inn i regjeringa på eit historisk høve til å endre abortlova. Eller kanskje det starta då dei flinke folka på Sequinom fann ut at ein kunne isolere fosteret sitt DNA i ei blodprøve frå mor. Eller kanskje starta det endå lenger før, med ei lov som gav kvinner over 38 år rett til fosterdiagnostikk i form av amniocentese. Eg har høyrt at i starten stakk ein blindt, utan ultralydrettleiing. Med litt erfaring og mykje flaks kunne ein ganske ofte ta prøven utan å treffe fosteret. Det er forståeleg at ei mindre invasiv løysing verka forlokkande.

Sommaren 2020 vedtok Stortinget endringar i bioteknologilova. Mellom anna bad ein regjeringa om å sørge for at fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar som kunne oppdage sjukdom hos fosteret, vart gjort tilgjengeleg gjennom det offentlege helsevesenet. Dei endringane som ikkje krevde vesentlege ressursar vart iverksett ganske raskt, dei endringane som var meir ressurskrevande kunne ein ikkje implementere over natta. Fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar til 50 000 gravide var ikkje mellom dei endringane som ikkje krevde vesentlege ressursar (dobbel negativ der, beklager det, men de tar teikninga).

For å etterkome vedtaket så snart som råd, sette helsedirektoratet ned ei referansegruppe med representantar frå alle fire helseforetak, begge jordmorsamanslutningane, almennlegeforeininga, norsk gynekologisk foreining, fostermedisinsk nettverk, medisinsk genetiske avdelingar og brukarrepresentantar. Denne gruppa skal ta stilling til kva innhaldet i tilbodet skal vere. Dette er ei avveiing mellom å levere høgast muleg kvalitet på tenesta, samtidig som ein ynskjer å implementere dette relativt raskt. Vidare skal dei gje ei vurdering av kva som kan gjerast i primærhelsetenesta, kva som skal gjerast på lokalsjukehus, og kva som blir oppgåva til dei fostermedisinske sentra. Gruppa skal også seie noko om kva som er eit realistisk tidsperspektiv for innføring av endringa, kva utdanningsbehov som ligg føre, og korleis ein kan møte dette.

Gruppa til helsedirektoratet skal levere innstillinga si 1/11 2020, etter det veit vi meir om kva som blir innhaldet i tilbodet og når det kan gjerast tilgjengeleg for dei gravide. I mellomtida vil det vere mange frustrerte kvinner som ynskjer seg fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar som kan oppdage sjukdom hos fosteret, og som med ein viss rett kan hevde at Stortinget har vedteke at det skal dei få. Enn så lenge har vi dessverre ikkje kapasitet eller høve til å tilby dette, vi må arbeide ut frå eksisterande lovverk fram til den datoen direktoratet bestemmer at dette skal innførast nasjonalt.

 

Ragnar Kvie Sande

Seksjonsoverlege KK SUS

Vitskapleg sekretær Norsk Gynekologisk Forening

Cervixcytologi - noen prøvetakingstips

Det kan være utfordrende å få tatt gode prøver til cervixcytologi. Vi har derfor samlet noen tips som vi håper kan være nyttig for deg.

- hvordan unngå blod i prøven eller at det mangler plateepitelceller
- hva gjør jeg om glasset velter (hvor lite væske er det vits å sende inn)
- er det viktig hvordan prøvetiketten settes på glasset?
- er det greit å eksplorere før prøven tas?

Dette og mere til finner du svar på under. 

Advarsel: Det er fare for at du kan måtte dra på smilebåndet på veien :-)

Brukerveiledninger:

Veiledning for deg som bruker cervixbørste

Veiledning for deg som bruker endocervixbørste og spatel 

Instruksjonsvideoer:

Den morsomme varianten:

Nokså kjedelig men informativ om selve prøvetakingen med gjennomgang både om bruk av endocervicalbørste og spatel og deg som bruker cervixbørste:

Ny avtalespesialist gynekologi: Tone Lunde

Tone Lunde har nå startet opp som avtalespesialist i Johan Bergh sin praksis. 

Tone har jobbet og tatt fullført sin spesialisering på Kvinneklinikken ,SUS, fra Januar 99 til desember 2009. 

Hun jobbet så en periode på Kolibri Medical som privat gynekolog og medisinsk ansvarlig frem til august 2014. 

Deretter gikk veien videre til Aleris hvor hun jobbet 100% frem til august 2016.

Tone har nå startet opp som avtalespesialist sammen med Johan Bergh på Madla. Nytt navn blir " Madlagynekologene Tone Lunde og Johan Bergh". De har flyttet inn i nye flotte lokaler i Madlamarkveien 2. Det er nylig innvilget en økning av hjemmel med 20% og det er dermed for tiden god kapasitet og kort ventetid.

Henvisninger kan sendes elektronisk til begge to. Er det noe som haster så kan pasient eller lege ringe oss på telefon 51591558 så snart henvisning er skrevet/sendt. Vi tar også imot henvisninger på fax.Vi setter oftest av et par timer til dagen til de pasientene som trenger hjelp raskt.

 

  

Jobbmulighet for allmennleger som trenger sykehusåret. OBS frist 27/1 !

I samband med utviding til 4 vaktskikt lyser kvinneklinikken SUS ut overlegestillingar, med høve til å søke LIS-vikariat ved internt opprykk.

Tidlegare har det vore vanskeleg for almennlegar med interesse for gynekologi og obstetrikk å få sidespesialisering ved kvinneklinikken. Dette er beklageleg, då almennlegar i sidespesialisering er eit godt høve til gjensidig læring og betre samarbeid.

Vi ynskjer å oppmode almennlegar med interesse for gynekologi og obstetrikk til å søke dei utlyste stillingane. 

Ver obs på at søknadsfristen er allereie 27/1, så her gjeld det å tenke fort! 

Detaljar kring avdelinga og dei utlyste stillingane finn de på Webcruiter. 

Leiinga

Kvinneklinikken i Stavanger, SUS

Driftsmelding: Legemangel ved Kvinneklinikken.

Kvinneklinikken har for tiden legemangel. 

Dette medfører lengre ventetid på time ved gynekologisk poliklinikk enn forespeilet. 

Pasienter som blir berørt av dette vil få informasjonsbrev i posten. 

Pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp, med premaligne eller maligne tilstander vil som tidligere prioriteres.

Vi ber henvisende leger nøye vurdere henvisningsgrunnlaget og eventuelt vurdere bruk av privatpraktiserende gynekologer.

mvh

Elisabeth Berge Nilsen

Fungerende seksjonsoverlege gynekologisk poliklinikk

Kvinneklinikken, SUS

Refleks HPV testing på nye lavgradige celleforandringer fra 1.juli 2014

Væskebasert cytologi er nå innført i de fleste laboratorier i Norge. 

Refleks HPV-testing (HPV-analyse gjøres på væskebasert primærprøve) vil fra 1.7. 2014 bli innført for NYE lavgradige celleforandringer i screeningprøver fra cervix, mottatt etter denne datoen.  

Fordelen med reflekstesting er at kvinner som ikke trenger oppfølging kan få avklart dette med analyser i den samme prøven, og ikke må komme tilbake etter 6-12 måneder som til nå. 

Dette vil særlig gjelde ASCUS med negativ  HPV-test. 

For mer detaljer, se: http://www.kreftregisteret.no/Global/Cervix/flytskjema.pdf

I tillegg vil en i en overgangsfase fortsette med såkalt utsatt triage, som er oppfølging av allerede påviste forandringer. http://www.kreftregisteret.no/PageFiles/1744/2014_Flytskjema_med_taksttekst.pdf

.

Labnytt: Informasjon om undersøkelse av underlivsprøver fra kvinner

Les om nye retningslinjer for dyrkning av underlivsprøver fra kvinner.