Skadepoliklinikken - endring åpningstider

 Akutt Skadepoliklinikk endrer åpningstidene 

• Mandag til Fredag fra 08.30 til 21.00
• Lørdag, søndag, helligdager fra 11.00 til 21.00  
  
  

Noen presiseringer om bruken av akutt poliklinikk:

Det presiseres at Akutt Skadepoliklinikk er bemannet av ortoped.
Poliklinikken byttet navn for en del år siden fordi det KUN er ment for AKUTTE SKADER.

Eldre skader eller andre ortopediske problem må henvises ortopedisk poliklinikk.
Andre akutte problemstillinger må avklares i med dialog med aktuelle fag.

Les mer om Akutt Skadepoliklinikk på PKOSUS.no

Beintetthetsmåling - ventetid nå nede i 4 uker

Foto: Colourbox

Osteoporosesenteret melder at de nå har klart å redusere ventetiden fra 52 til 4 uker.

Vi minner også om Osteoporosesenteret sin informasjonsside om beintetthetsmåling 

Ortopedi: Ortopedene anbefaler RØNTGEN framfor MR ved ARTROSE !

Basert på klinisk erfaring og i tråd med Gjør Kloke Valg vil vi minne om følgende:

Røntgen er best egnet for å vurdere artrose.
MR er vanligvis en unødvendig undersøkelse.

(MR kan av og til være indisert i tillegg til røntgen om en ser etter differensialdiagnoser som f.eks. avaskulær nekrose (AVN) eller subchondral insuffisiensfraktur).




Røntgen er derimot avgjørende viktig og skal alltid tas.

Ved henvisning til poliklinikk for protesevurdering er følgende viktige punkter:

• For vurdering for hofteprotese: Røntgen av bekken og aktuelle hofte.
• For vurdering for kneprotese: Røntgen av begge knær med belastning.

Røntgenbilder bør ikke være eldre enn ett år ved henvisningstidspunktet.
Dersom røntgen tas hos tredjepart, må henviser sørge for at bildene overføres og foreligger i SUS sitt elektroniske system før ortopedkirurgisk vurdering.

Medikamenter:
Pasienten bør ha forsøkt regelmessig multimodal farmakologisk smertebehandling i 3-6 måneder før henvisning. Vi anbefaler at pasienten initialt forsøker paracetamol, NSAID/ COX-hemmere, og evt. tramadol.

Fysioterapi/ trening:
Pasienten bør ha forsøkt oppfølging ved AktivA fysioterapeut
(kan finnes på følgende link: http://aktivmedartrose.no/finn-aktiva-klinikk )



Annen nødvendig informasjon i henvisningen:

• resultat av klinisk undersøkelse av aktuelle ledd
• smerter (smertegrad/smertevarighet)
• medisinbruk (inkl. smertestillende medisin)
• fysisk funksjon/gangfunksjon (inkl. ganghjelpemiddel/ halting)
• artroserelatert livskvalitet
• vektproblematikk (kg/BMI)
• ko-morbiditet
• tobakksbruk

Ortopedi: Luksasjoner

Foto: Colourbox

PKO har utfordret ortopedisk avdeling til å gi fastleger og legevakter noen praktiske råd for noen vanlige luksasjoner. Når kan man reponere uten røntgen og ikke.

Skulder: 
Ved første-/andregangs luksasjon: Det anbefales røntgen før reponering. 

Ved flergangsluksasjon og minimalt traume kan det forsøkes ute med røntgen i etterkant (i løpet av 1-2 dager).

Fingre/tær: 
I de fleste tilfeller kan en forsøke ute med ledningsanestesi, særlig ved lengre reisevei. 

Røntgen i etterkant anbefales. 

Dersom klinikken bedres og funksjon kommer seg haster det ikke med røntgen – kan tas i løpet av 1-2 dager. 

Ved vansker med reponering er det tegn på brudd/interponat (bløtvev ligger i klem) og bør da sendes til skadepoliklinikken.

Når man er lagt fra sykehus/ radiologisk avdeling:
Enhver må bruke skjønn når det gjelder reponering langt fra sykehus. I de fleste tilfeller vil det nok gå bra, men vi har hatt opplevelser også på skadepoliklinikken der lukket reponering har medført større fraktur i skulder. Ved økt avstand vil indikasjon for å forsøke ute også øke, særlig ved tegn til påvirkning på nerve/kar.

Vennlig hilsen

Dag Rune Sjøen Pedersen
Avdelingssjef/-overlege

Ortopedisk avdeling

Ny rutine for håndtering av osteoporose / osteopeni

 

Foto: Colourbox

Endokrinologisk og revmatologisk avdeling har utarbeidet en ny felles rutine for å håndtere osteoporose og osteopeni.

Denne er lagt på en egen side i bloggen som du finner her

Osteoporoseklinikken: Informasjon om tilbudet om beintetthetsmåling etter omleggingen av henvisningsrutiner.

Foto: Colourbox

Fra juli 2020 overtok Osteoporosepoliklinikken ved Ortopedisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus, apparatet for beintetthetsmåling (Dual-energi X-ray absorpsjonsmetri, DXA) fra røntgenavdelingen

(Vi minner om at henvisning nå sendes som vanlig klinisk henvisning til Ortopedisk avdeling.)

Den har vært i full drift fra uke 34 (alle hverdager) ved våre lokaler i Hillevåg.  Samtidig med overtagelse av DXA-maskinen, overtok vi en venteliste på nærmere 3000 pasienter i røntgensystemet. Dette er henvisninger som en sekretær sitter fulltid og flytter over til det elektroniske pasientjournalsystemet vårt, DIPS.  Det er også blitt behov for en ekstra sekretær som tar seg av innkommende henvendelser fra pasienter og henvisende leger samt administrerer nye henvisninger. Vi jobber på spreng med å få kontroll på ventelisten, men ventetiden må fortsatt ventes å være lang en stund fremover. Vi ber derfor om tålmodighet. 

Dersom det haster med å få målt bentettheten, kan en begrunne dette i henvisningen og markere den med at den haster. 

Ikke behov for å sende ny henvisning etter omleggingen:
Det er ikke nødvendig å sende ny henvisning på pasienten dersom en har sendt til røntgen tidligere. Se gjerne vår nettside for informasjon Osteoporosepoliklinikken - Helse Stavanger (helse-stavanger.no).

Blodprøven P1NP kan brukes for å avklare behov for ny dose Zoledronsyre:
En kan også kontrollere behov for ny dose zoledronsyre (Aclasta/Zometa) med blodprøven P1NP, uten ny DXA skanning, da effekten kan vare opptil 3 år (Fastlegens rolle ved osteoporosebehandling etter brudd | Tidsskrift for Den norske legeforening (tidsskriftet.no)). 

Ventetid:
Øvrig anslår vi nå ventetiden til å være rundt 11-12 måneder. 

Vi beklager lang ventetid. Vi arbeider også med å øke vår DXA-kapasitet.

Takk for tålmodigheten.

Mvh

Knut Harboe

Avdelingsoverlege ved Ortopedisk avdeling

 

Ane Djuv
Faglig leder av ortopedisk osteoporosepoliklinikk (OPP)

 

Helse Stavanger HF
www.sus.no

 

Muskelbiopsi: Samarbeidsrutiner mellom fastleger og SUS vedrørende muskelbiopsier

Samarbeidsrutiner mellom fastleger og SUS vedrørende muskelbiopsier

Ortopedisk avdeling har i senere tid fått flere pasienter henvist fra fastleger til muskelbiopsi som ledd i utredning av muskelsmerter mm.

I disse henvisningene er det gjerne poengtert at pasienten henvises til dette etter anbefaling fra en spesialist.

Samtidig har vi forstått at fastlegene er under sterkt press og opplever uønsket oppgaveglidning fra spesialisthelsetjenesten.

Vi ønsker å bidra til hensiktsmessig samhandling og har drøftet denne problemstillingen med aktuelle utredende spesialiteter på SUS.

Vi er blitt enige om at henvisning til muskelbiopsi kun skal gjøres av sykehusets egne spesialister. Kommer det henvisning om dette fra fastleger vil vi avvise disse.

Opplever dere at en spesialist anbefaler dere som fastleger å henvise til muskelbiopsi anbefales dere melde tilbake til spesialisten at det i så fall er en undersøkelse spesialisten selv må henvise til.   

Vi ønsker et fortsatt godt samarbeid og håper denne beslutningen er i tråd med ønsket om å unngå unødig oppgaveglidning og belastning for fastleger.

Røntgen: Påminnelse om røntgenbilder før protesekirurgi

Pasienter som henvises til ortopedisk poliklinikk for protesekirurgi i hofte og kne skal alltid ha vanlige røntgenbilder (for knær rtg med belastning) som er mindre enn ½ år gamle. 

Vi ser stadig oftere at særlig pasienter med kneartrose kun har tatt MR som radiologisk modalitet. Dette er altså ikke tilstrekkelig for å gjøre en adekvat vurdering med tanke på protesekirurgi.










Oppdatering 29.mai 2018 - litt utfyllende informasjon:
Fordelen med stående bilder av begge knær, er at de gir oss et inntrykk av kneet under belastning (noe MR ikke
gjør) samt at vi kan sammenligne med motsatt kne. 

Stående røntgenbilder gir oss det beste bildet av hvor langtkommen artrosen er, noe som ofte er med på å avgjøre om en pasient trenger en kneprotese. Hvis slike bilder viser artrose, er det ofte god nok grunn å droppe henvisning til artroskopi. Da bør pasienten få konservativ behandling i form av egentrening, fysioterapi og smertelindring. Ved manglende effekt av konservativ bør protese vurderes.

PÅ SUS setter radiolog alltid opp røntgen i tillegg til MR for følgende pasienter:
1- Pasient er over 50 år. (Belastningsbilder for å vurdere artrose)
2- Pasient opplever låsning (corpra libera? Lettere å se benlegemer på RTG enn på MR))
3- Akutte skader der røntgen ikke er tatt (Lettere å se små kortikale frakturer på røntgen enn på MR
noen ganger)
4- Post operativt kne (På grunn av metallartefakter og benlegemer)

Vi er altså veldig fornøyd med at mange pasienter er godt utredet med MR. Vi kunne gjerne tenke
oss at flere pasienter utredes med vanlig stående røntgenbilder. Helst som første steg i utredningen
eller som et supplement til MR.


Med vennlig hilsen
Johan Lindal
Seksjonsoverlege for kneartroskopi

Pasientforløp hoftebruddspasienter - rett til sykehus fra 1.oktober 2015

Hoftebruddpasienter skal rett til sykehus fra 1. oktober 

Ortopedisk avdeling på SUS igangsetter 1. oktober nytt pasientforløp ved lårhalsbrudd:

Ved klar mistanke om hoftebrudd  stiller ambulansepersonell diagnose og frakter pasienten direkte til sykehus for røntgen og videre behandling.

BAKGRUNN:

Årlig forekommer det ca. 9 000 hoftebrudd i Norge. Skandinavia har høyest forekomst i verden.  I Stavanger-regionen forekommer det ca. 450 per år. Gjennomsnitt alder er 83 år, 75 % er kvinner.

Denne pasientgruppen er hovedsakelig skrøpelige eldre pasienter med betydelig komorbiditet. Dødeligheten etter 1 år er 25 % og det er en betydelig komplikasjonsfrekvens i form av delirium, infeksjoner, trykksår og DVT.  

Det er vist i flere studier at morbiditet og mortalitet reduseres jo raskere pasienten får adekvat smertebehandling og/ eller blir operert. De nasjonale retningslinjene anbefaler operasjon så raskt som mulig, helst innenfor 24 timer. 

Nora Marie Dalaker

Ortopedisk avdeling

Ryggpasienter

En god henvisning til ryggpoliklinikkene ved ortopedisk og nevrokirurgisk avdeling må omfatte:

1. Anamnese med opplysninger om tidligere behandling.

2. Klinisk status med orienterende nevrologisk undersøkelse

3. Relevant bildediagnostikk må være overført til vårt anlegg. Dette gjøres enkelt ved å skrive dette i henvisning til bildediagnostikk i forkant av henvisningen, evt. at man ringer aktuelt institutt, og ber dem overføre bilder. Beskrivelse av bildene er ikke tilstrekkelig. Manglende bilder vil forsinke en vurdering av henvisning på minst 1 uke.

4. Smertestatus med angivelse av medikamentell behandling.

Ellers viser vi til Nasjonale kliniske retningslinjer, www.formi.no.

MR rygg er førstevalg ved alle rygglidelser.


Hvis pasienten ikke er innstilt på operasjon, er henvisning til oss ikke nødvendig. Vi ønsker heller da at henvisningene sendes til Lassa Tverrfaglige Ryggpoliklinikk for vurdering der.

Det er tverrfaglige møter mellom ryggkirurg ved SUS og Lassa med jevne mellomrom for å vurdere pasienter som er refraktære for konservativ behandling.

Felles adresse for henvisninger er:
Sentralt henvisningsmottak SUS, PB 8100, 4068 STAVANGER.

Som tidligere vil alle nakkelidelser bli vurdert av nevrokirurg, mens andre lidelser fordeles.

Knut Harboe, overlege, ortopedisk avdeling
Knut Vassbø, praksiskonsulent, ortopedisk avdeling

Raskere tilbake - ortopedi

Ortopedisk avd ved SUS kan ikke lenger ta imot "Raskere tilbake" pasienter

Ortopeden som tok imot er nå pensjonert og ingen ny har overtatt. 

Helse Stavanger sitt tilbud er nå ved Bergen kirurgiske sykehus (tlf 55 11 80 80).

Kontaktperson
Irene Mathisen
Spesialkonsulent FFU
Stavanger Universitetssykehus
Raskere tilbake - koordinator
Personvernombud

51 51 36 75
46 93 70 39