mandag 28. september 2020

Akuttmottak: Ny rutine ved innleggelse av pasienter som kan vente til neste dag

 

Det er slik at pasienter med lav hastegrad (grønn triagering) ofte blir ventende lenge i mottakelsen når det samtidig er mange hasteinnleggelser.

Dette problemet er større jo lenger ut på dagen pasienten kommer inn til sykehuset.

For å bedre ivaretakelsen av pasienter som henvises for ikke-tidskritiske innleggelser er det ønskelig at slike innleggelser i størst mulig grad utsettes til neste morgen. PKO har anbefalt en slik endring og synes dette er konstruktivt.

I praksis vil det innebære at sekretærene i mottakelsen vil stille følgende standardspørsmål når pasienter meldes for innleggelse med grønn triagering:  
«kan denne pasienten trygt vente med innleggelse til akuttmottaket til i morgen kl. 08:30?»

Hvis svaret er ja tas informasjonen om innleggelsen imot av sekretæren som vanlig, men pasienten må informeres om å henvende seg til mottaket ca.kl. 8.30 neste dag. Hvis innleggende lege mener pasienten ikke kan vente til neste morgen vil pasienten tas imot som før.

Det understrekes at den medisinsk faglige vurderingen skal baseres på innleggende lege sitt skjønn.

Endringen er ment for de pasienter som kan vente og som risikerer lang ventetid i mottaket.  

Målet er at de som nå vil vente hjemme skal oppleve seg mer velkomne og bli bedre ivaretatt når de kommer til innleggelse neste morgen. 

Endringen vil gjelde for alle fagområder.

fredag 25. september 2020

Fredagskåseri - om overgangen til ny bioteknologilov.


Det starta med at Kristeleg Folkeparti gjekk inn i regjeringa på eit historisk høve til å endre abortlova. Eller kanskje det starta då dei flinke folka på Sequinom fann ut at ein kunne isolere fosteret sitt DNA i ei blodprøve frå mor. Eller kanskje starta det endå lenger før, med ei lov som gav kvinner over 38 år rett til fosterdiagnostikk i form av amniocentese. 
Eg har høyrt at i starten stakk ein blindt, utan ultralydrettleiing. Med litt erfaring og mykje flaks kunne ein ganske ofte ta prøven utan å treffe fosteret. Det er forståeleg at ei mindre invasiv løysing verka forlokkande.

Sommaren 2020 vedtok Stortinget endringar i bioteknologilova. Mellom anna bad ein regjeringa om å sørge for at fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar som kunne oppdage sjukdom hos fosteret, vart gjort tilgjengeleg gjennom det offentlege helsevesenet. Dei endringane som ikkje krevde vesentlege ressursar vart iverksett ganske raskt, dei endringane som var meir ressurskrevande kunne ein ikkje implementere over natta. Fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar til 50 000 gravide var ikkje mellom dei endringane som ikkje krevde vesentlege ressursar (dobbel negativ der, beklager det, men de tar teikninga).

For å etterkome vedtaket så snart som råd, sette helsedirektoratet ned ei referansegruppe med representantar frå alle fire helseforetak, begge jordmorsamanslutningane, almennlegeforeininga, norsk gynekologisk foreining, fostermedisinsk nettverk, medisinsk genetiske avdelingar og brukarrepresentantar. Denne gruppa skal ta stilling til kva innhaldet i tilbodet skal vere. Dette er ei avveiing mellom å levere høgast muleg kvalitet på tenesta, samtidig som ein ynskjer å implementere dette relativt raskt. Vidare skal dei gje ei vurdering av kva som kan gjerast i primærhelsetenesta, kva som skal gjerast på lokalsjukehus, og kva som blir oppgåva til dei fostermedisinske sentra. Gruppa skal også seie noko om kva som er eit realistisk tidsperspektiv for innføring av endringa, kva utdanningsbehov som ligg føre, og korleis ein kan møte dette.

Gruppa til helsedirektoratet skal levere innstillinga si 1/11 2020, etter det veit vi meir om kva som blir innhaldet i tilbodet og når det kan gjerast tilgjengeleg for dei gravide. I mellomtida vil det vere mange frustrerte kvinner som ynskjer seg fyrste trimester ultralyd med tilleggsundersøkingar som kan oppdage sjukdom hos fosteret, og som med ein viss rett kan hevde at Stortinget har vedteke at det skal dei få. Enn så lenge har vi dessverre ikkje kapasitet eller høve til å tilby dette, vi må arbeide ut frå eksisterande lovverk fram til den datoen direktoratet bestemmer at dette skal innførast nasjonalt.

 

Ragnar Kvie Sande

Seksjonsoverlege KK SUS

Vitskapleg sekretær Norsk Gynekologisk Forening