Vil du bli praksisveileder for medisinstudenter i allmennmedisin?

 

Vil du bli praksisveileder for medisinstudenter i allmennmedisin?

Antallet studieplasser på medisin i Norge øker, og praksisperiodene blir lengre. Nå trenger vi flere fastleger som kan være veiledere for studentene når de er i praksis på fastlegekontorene over hele landet! Praksis organiseres litt ulikt ved de fire universitetene, men er mellom 5 og 8 uker på studiets siste eller nest siste år. Studentene er derfor ganske erfarne og vil etter litt introduksjon kunne arbeide selvstendig under veiledning.

Er du fastlege kan du være praksisveileder!

Du trenger altså ikke å være spesialist i allmennmedisin - Du kan gjerne være ALIS!

Vi ønsker deg med på laget allerede i dag – og tilbyr dessuten kurs og utdanning der du kan videreutvikle deg som veileder.

Se mer her: https://www.youtube.com/watch?v=jA3--6zZUHU & www.studentipraksis.no

På vegne av

Damoun Nassehi
Førsteamanuensis / Fagområdet for Allmennmedisin
Institutt for global helse og Samfunnsmedisin
Universitetet i Bergen

Radiologi: Bårepasienter som sendes akutt til bildediagnosikk - hva skal skje etterpå?

Foto: Colourbox

Denne meldingen gjelder pasienter som sendes til akutte bildeundersøkelser på båre. 

I praksis da som oftest fra sykehjem og legevakt men også noen ganger fra fastlegekontor. 

I overraskende mange av disse henvisningene står det ingenting om hvor pasienten skal videre, etter at røntgen er tatt. 

Dette er spesielt et problem dersom røntgen er negativ. Som oftest skal pasienten da ikke innlegges. Samtidig kan det være klart at pasienten ikke klarer seg selv alene, og da vanskelig å bare sende pasienten hjem. 

HUSK: Radiologisk avdeling tar kun stilling til billeddiagnostikk, og kan ikke ta ansvar for smertelindring eller annen klinisk behandling.

HUSK derfor å angi videre plan: 

Hvis bildeundersøkelsen er negativ og pasienten er skrøpelig og ikke klarer seg selv:

Hvem følger opp og tar imot pasienten? 

• Skal pasienten returnere til sykehjem?
• Skal pasienten sendes videre til øyeblikkelig hjelp plass på sykehjem?
  (Henvisende lege må da har avklart at det er plass og avtalt innleggelse).
• Skal pasienten returnere til hjemmet? 
• Har pasienten hjemmesykepleie?
• Er det lagt en plan for å hjelpe pasienten i hjemmet i så fall?

Hvis bildeundersøkelsen er positiv vil jo pasienten normalt bli sendt videre til klinisk oppfølging på sykehuset. 

HUSK at det da ofte er behov for å sende en klinisk henvisning i tillegg for disse pasientene som ofte har en sammensatt sykehistorie. 

Jan Robert Johannessen
Samhandlingslege /Fastlege

Digitalt helsekort for gravide (DHG)

 

Digitalt helsekort for gravide (DHG) er ferdig!

 

De fleste fastleger har nå muligheten til å ta i bruk nytt digitalt helsekort for gravide (DHG). Det er litt forskjell blant journalprogrammene våre så kontakt eventuelt din leverandør for mer informasjon om du ikke allerede har fått løsningen i ditt system.

Kommunene kommer på fortløpende. Jordmortjenesten i Stavanger har vært piloter, sammen med Hillevågsdoktoren. De kommer i full drift ca. 14. april. Andre kommuner kommer på når de får levert løsningen fra sin journalleverandør.

SUS må få nytt program før de kan koble seg på. Det skjer tentativt til høsten.

Legevakter og avtalespesialister antas å få mulighet til å koble seg på i løpet av våren/høsten.

Innfasingen vil gå mye bedre dersom flest mulig deltar, fra starten av. I vårt område gjelder ofte ikke kommunegrensene, og vi har felles legevakter.

·        Start gjerne opp med DHG i nye svangerskap, ved første anledning. Det skjer ved at den gravide logger inn og godkjenner (send gjerne lenke før hun kommer på time – www.helsenorge/jegvildelta)

·       Det er PAPIRHELSEKORTET som er den juridiske journalen.  
Det kan være en utskrift av DHG.  Andre aktører som bruker DHG sine notater/data skal komme inn i din EPJ, og bli med på nye utskrifter. Da kan man lage ny utskrift og fjerne den gamle, ved hver kontroll.

·        Når både jordmor og fastlege bruker DHG, så er dette enkelt. Dersom vi er i utakt, at informasjon kun finnes på papirhelsekortet: fortsett på dette (selv om det da kan bli dobbeltføring)

·        Den gravide må derfor ALLTID får en utskrift av helsekortet inntil alle har kommet i gang med DHG 

·        Dersom man starter midt i et svangerskap så kan det altså være best å bare bruke påbegynt papirhelsekort.  

·        Notater/ultralydark fra SUS kommer ikke inn i DHG ennå, de må følge med papirhelsekortet. Ev. også andre papirer.

Fordeler:

·        Den gravide kan se alt som er ført i DHG underveis, på Helsenorge. Og ev. vise andre.
Hun kan fylle ut en god del selv – datoer, partner osv.

·         Helsenorge har tilrettelagt relevant informasjon, slik at denne er mye mer tilgjengelig enn før.

·         Noen av EPJ-ene kan ha litt beslutningsstøtte (råd om jern ut fra ferritin). Mer kommer sikkert

 

Bestilling:

Alle legene må undertegne ny avtale med NHN først.
Den legen i et legesenter som har «prokura» (står oppført i Brønnøysundregisteret) må bestille oppstart av DHG hos NHN[JRJ1] [IH2] .

Man må også bestille oppstart hos EPJ-leverandøren, som hjelper til med noe veiledning.

Forvent litt uklarheter og kanskje litt tekniske feil.

Mer finner du her:

Digitalt helsekort for gravide - Helsedirektoratet

Digitalt helsekort for gravide (DHG) - Norsk helsenett

Ivar Halvorsen

Samhandlingslege

Jan Robert Johannessen

Samhandlingslege

---

Allergiutredning og kloke valg

 

Kloke valg ved allergiutredning

Våren er en tid der det tas mange allergiprøver for mistenkt luftveisallergi, i de fleste tilfellene er det da unødvendig å samtidig ta prøver for matvareallergener, spesielt hos voksne.

Paneler for screening av matvareallergier og luftveisallergier kan noen ganger være nyttig, men ofte er det bedre å rekvirere de spesifikt mistenkte allergenene direkte.

 

Unngå å rekvirere screening eller enkeltallergen for matvarer samtidig når det rekvireres prøver for luftveisallergener, uten at det foreligger konkret mistanke om straksallergi mot matvarer

• Når det foreligger pollenallergi vil tester mot matvarer ofte bli positive på grunn av kryssensibilisering, og disse har ofte ikke klinisk betydning for pasientene.

 

Unngå å rekvirere paneler for matvareallergener eller luftveisallergener når det er kjent fra før at pasienten har sensibilisering

• I slike tilfeller vil panelene bli positive og videre diagnostikk må gjøres uansett. Bestill da heller mistenke allergen direkte

Les mer på PKO SUS: Allergi - Kloke valg 

____________________________________________________________________

 

Påminnelse 

Nytt og nyttig møte 21.4.26

Kvisetryner og sytepaver

 

Nytt: 

 Isotretioninbehandling - oppstart og oppfølgin på fastlegekontoret. Nytt prosjekt med bildedeling og dermatoskopi i allmennpraksis. Inger Marie Skoie, Hudavdelingen. 

Nyttig:

Pain reprocessing therapy (PRT) i allmennpraksis. Fastlege Trond Høibø. Står vi overfor et paradigmeskifte i behandlingen av kroniske smertetilstander?

Diagnostisk pakkeforløp; hvilke pasienter skal henvises? Marte Zakariassen Sæverås, Diagnostisk senter

TID: 21.04.26 kl. 19.00-21.15 

Oppmøtested: Habu Langflåtveien 5, 4017 Stavanger. 

Trykk her for påmelding

Møtelink for digital deltakelse

Deltagelse på to påfølgende møter gir 6 kurspoeng. Dato for høstens møte er 27.10.26. Det vil fortsatt være mulig å delta digitalt, men man vil da ikke kunne få kurspoeng. Vi vil oppfordre til fysisk oppmøte da dette er en god anledning til å treffe nye og gamle kolleger. 

LAB: Brukerundersøkelse - husk å videresende til helsesekretærene

Laboratoriene i Helse Stavanger gjennomfører nå en brukerundersøkelse rettet mot primærhelsetjenesten.

Vi ønsker gjerne dine tilbakemeldinger for å kunne videreutvikle og forbedre våre tjenester.

 

Undersøkelsen er anonym og tar bare noen få minutter å gjennomføre. 

Dine svar er viktige og vil bidra til bedre samhandling og tjenester fremover.

Du kan svare på undersøkelsen her. 

 

 

Vennlig hilsen,

Sunniva Eikevåg

Markedskonsulent for laboratoriene

+47 911 811 58

Klinikk for medisinsk service og ABK

Helse Stavanger HF

Pasientreiser: Rullestoler må være godkjent for transport

Foto: Colourbox

Pasientreiser har fått henvendelser angående pasienter som sitter i rullestol opplever å bli nektet drosjetransport fordi rullestolene deres ikke er godkjent for transport.

Det har ikke skjedd en endring i regelverket. Det har alltid vært krav om dette. Men drosjenæringen har i økende grad blitt mer oppmerksom på kravet etter at flere sjåfører har fått bøter for å ha transportert pasienter i rullestoler som ikke er godkjente.

Ansvaret for vurdering og godkjenning av utstyr ligger hos kommunale fysio-/ergoterapitjenester, institusjoner eller rullestolleverandør. 

Til orientering:

Krav til rullestol ved pasienttransport:

• Rullestolen må være kollisjonstestet og godkjent som sete i bil.
• Nakkestøtte skal være montert og riktig innstilt.
• Det vil ofte stå en referanse til ISO 7176-19 på produktetiketten, som bekrefter at den oppfyller kravene for kollisjonssikkerhet.
• Hvis rullestolen er godkjent uten nakkestøtte, må dokumentasjon tas med.
• Pasienter som er usikre på godkjenning kan få hjelp hos fysio-/ergoterapitjenesten i sin kommuen eller rullestolprodusent.
• Drosjetransport kan bli avvist dersom kravene ikke er oppfylt.