onsdag 30. mai 2018

Telefontid ved nevrologisk avdeling er veiledende

Telefontid ved nevrologisk avdeling er veiledende

Ved problemstillinger der allmennlege trenger råd fra nevrolog bør man først vurdere om problemstillingen kan løses ved bruk av dialogmelding. Dersom det er er mer hensiktsmessig å drøfte saken med vakthavende nevrolog er det fra avdelingens side ønske om å styre flest mulig av disse samtalene til telefontid (12:15-12:45). Vi tror at allmennlegen vil få bedre svar dersom telefon kommer på tidspunkt der nevrolog har tid til å sette seg skikkelig inn i saken. For henvendelser som ikke kan vente til telefontid og der man trenger svar samme dag skal det være mulig å få konferere med nevrologisk bakvakt. 

Ved innringers ønske om konferering med nevrolog, vil sentralbord etterspørre hva henvendelsen gjelder for å kunne sette over til riktig telefon. Dersom henvendelsen ikke gjelder eventuell innleggelse, vil sentralbord spørre om konfereringen kan vente til nevrologisk bakvakts telefontid.

mandag 14. mai 2018

Røntgen: Påminnelse om røntgenbilder før protesekirurgi

Pasienter som henvises til ortopedisk poliklinikk for protesekirurgi i hofte og kne skal alltid ha vanlige røntgenbilder (for knær rtg med belastning) som er mindre enn ½ år gamle. 

Vi ser stadig oftere at særlig pasienter med kneartrose kun har tatt MR som radiologisk modalitet. Dette er altså ikke tilstrekkelig for å gjøre en adekvat vurdering med tanke på protesekirurgi.










Oppdatering 29.mai 2018 - litt utfyllende informasjon:
Fordelen med stående bilder av begge knær, er at de gir oss et inntrykk av kneet under belastning (noe MR ikke
gjør) samt at vi kan sammenligne med motsatt kne. 

Stående røntgenbilder gir oss det beste bildet av hvor langtkommen artrosen er, noe som ofte er med på å avgjøre om en pasient trenger en kneprotese. Hvis slike bilder viser artrose, er det ofte god nok grunn å droppe henvisning til artroskopi. Da bør pasienten få konservativ behandling i form av egentrening, fysioterapi og smertelindring. Ved manglende effekt av konservativ bør protese vurderes.

PÅ SUS setter radiolog alltid opp røntgen i tillegg til MR for følgende pasienter:
1- Pasient er over 50 år. (Belastningsbilder for å vurdere artrose)
2- Pasient opplever låsning (corpra libera? Lettere å se benlegemer på RTG enn på MR))
3- Akutte skader der røntgen ikke er tatt (Lettere å se små kortikale frakturer på røntgen enn på MR
noen ganger)
4- Post operativt kne (På grunn av metallartefakter og benlegemer)

Vi er altså veldig fornøyd med at mange pasienter er godt utredet med MR. Vi kunne gjerne tenke
oss at flere pasienter utredes med vanlig stående røntgenbilder. Helst som første steg i utredningen
eller som et supplement til MR.


Med vennlig hilsen
Johan Lindal
Seksjonsoverlege for kneartroskopi

torsdag 10. mai 2018

Meldinger: En ting mindre å scanne! Men husk å sjekke "Meldingsovervåkningen" etter fødselsepikriser

Tenkte jeg skulle illustrere med kobling av baby og PC
- tok den minste baygen jeg fant :-)
Foto: Colourbox
Foretakene i Helse Vest har startet pilot på elektronisk sending av Fødselsepikrise mor og Fødselsepikrise nyfødt barn til helsestasjonene. 
Det er bestemt at det skal sendes kopi til fastlegene på disse. 
Utfordringen er imidlertid at Fødselsepikrise nyfødt barn alltid vil være ukjent for fastlege i og med at legekontoret ikke har fått opprettet journal på barnets fødselsnummer ennå. Derfor vil ikke epikrisen gå automatisk inn i journalen på legekontoret.
Helse Vest IKT har testet ut sending på nyfødte til alle journalsystem og fått bekreftet at elektronisk sending på denne pasientgruppen likevel kan la seg gjøre. Dette krever imidlertid manuelt arbeid fra legekontoret. Meldingene vil legge seg i meldingsovervåkningen som innkommende melding, og kan derfra hentes inn manuelt - Innhenting bør gjøres daglig. Helse Vest anbefaler at legekontoret tar kontakt med journalleverandør dersom det er behov for hjelp eller opplæring til dette arbeidet.
Dersom meldingene ikke blir hentet inn manuelt på legekontoret, vil helseforetaket ikke motta positiv applikasjonskvittering. Da vil epikrisen på den nyfødte sendes legekontoret på papir etter 72 timer.
Praksiskonsulenten kommenterer:
Vi mottar alle meldinger som feiler i innboksen og blir liggende som feil i meldingsovervåkningen. Dette håndteres litt forskjellig i de ulike EPJ og heter nok litt forskjellig ting men i praksis snakker vi om at fødselsmeldingene vil legge seg i sammen boksen som vi finner meldinger på pasienter som enten ikke er kjent ved kontoret (nye pasienter det ikke er opprettet journal på ennå) eller ved at EPJ ikke klarer å koble navn på pasient eller lege. 
Som for pasienter som er nye må du i praksis opprette journal og så importere meldingen. (Ta kontakt med EPJ leverandør om det er spørsmål til prosedyren for dette.)