torsdag 31. juli 2014

Oppdaterte retningslinjer for behandling av gonoré

Ved Poliklinikk for seksuelt overførbare sykdommer har vi hatt en stor oppsving i antall gonore tilfeller i distriktet, og spesielt i sommer. Mikrobiologisk avdeling har også av den grunn begynt å screene alle chlamydia prøver for gonore i tillegg. I den forbindelse ser vi manglende kunnskap om korrekt og oppdatert retningslinjer for behandling av gonore ute blant leger på sykehus og i distrikt og ser derfor behov for å publisere følgende:

Oppdaterte retningslinjer for behandling av gonoré

 Gonoré forårsakes av Neisseria gonorrhoeae, dette er en allmennfarlig smittsom sykdom som overføres seksuelt. Infeksjonen gir ingen symptomer hos 50% av alle kvinner og 10-20% av alle menn. Smitte i hals og anus er ofte uten symptomer. Menn får uretritt med betydelig utflod.  Kvinner kan få pusstilblandet, gulgrønnfarget utflod. I Rogaland generelt og ved Poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner ved Stavanger Universitetssykehus har det vært en betydelig økning av antall nye gonoretilfeller i 2013. Avdelingen for mikrobiologi ved Stavanger Universitetssykehus undersøker nå alle klamydia prøver for både klamydia og gonokokker.

Gonokokkene har uttalt evne til å utvikle resistens mot antibiotika. Hos 66% av de smittede var bakteriestammene resistente mot kinoloner og penicillin i 2011. Ceftriaxon er det eneste antibiotikum som er virksomt mot over 95% av bakteriestammene. Nye retningslinjer anbefaler derfor at gonoré behandles med engangsdose av to antibiotika: 500mg Ceftriaxon intramuskulært1 og 2g Azitromax per os. Behandlingen gis under observasjon, gjerne med litt kjeks for å redusere bivirkninger. Den høye dosen Azitromax kan minske risikoen for resistensutvikling. Dersom resistensbestemmelse foreligger før behandling, kan man gi virksomt antibiotikum i henhold til svar og Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, 2013 fra Helsedirektoratet. Smittevernloven pålegger legen å foreta smitteoppsporing.

 Pasienter med positiv gonoré kan henvises til behandling og smitteoppsporing ved Poliklinikk for seksuelt overførbare infeskjoner (SOI), Hudavdelingen, eller behandles i primærhelsetjenesten.

 1 Ceftriakson finnes i pakninger på 5 hetteglass på 1g. Oppløs 3,5ml lidokain 10mg/ml uten adrenalin i et hetteglass. 2ml (500mg) av denne oppløsningen settes dypt intramuskulært som engangsdose.


søndag 13. juli 2014

Driftsmelding: Legemangel ved Kvinneklinikken.


Kvinneklinikken har for tiden legemangel. 

Dette medfører lengre ventetid på time ved gynekologisk poliklinikk enn forespeilet. 

Pasienter som blir berørt av dette vil få informasjonsbrev i posten. 

Pasienter som henvises som øyeblikkelig hjelp, med premaligne eller maligne tilstander vil som tidligere prioriteres.

Vi ber henvisende leger nøye vurdere henvisningsgrunnlaget og eventuelt vurdere bruk av privatpraktiserende gynekologer.



mvh
Elisabeth Berge Nilsen
Fungerende seksjonsoverlege gynekologisk poliklinikk
Kvinneklinikken, SUS

onsdag 9. juli 2014

Røntgen bihuler utgår.


Akutt sinusitt:
Ved akutt sinusitt er det som regel ikke nødvendig med radiologisk bildediagnostikk. Unntaket er hvis en mistenker en komplikasjon som for eksempel gjennombrudd til orbita, meningitt eller trykksinusitt. Det har tidligere blitt henvist til røntgen bihuler for å stille diagnosen. Undersøkelsen er obsolet; den er ikke nøyaktig nok for dagens medisinske standard, det er fare for å overse relevant patologi og undersøkelsen kan derfor gi en falsk trygghet. Det vil derfor ikke være mulig å henvise til Røntgen bihuler lenger, verken på SUS eller på satelittene Sandnes, Egersund og Hillevåg.

Akutt sinusitt med komplikasjoner - prosedyre:
Ved mistanke om komplikasjoner til akutt sinusitt, bør pasientene henvises direkte til praktiserende ØNH – spesialister eller ØNH-avdeling, som vurderer behovet for CT eller MR bihuler. Ved mistanke om akutt sinusitt (uten tegn til komplikasjoner) bør det behandles etter gjeldende anbefalinger (NEL) helt uavhengig av røntgendiagnostikk.

Kronisk sinusitt:
Når det gjelder mistanke om kronisk sinusitt der en trenger en radiologisk utredning, kan pasienten henvises til CT bihuler.

Mvh
Radiologisk avdeling
v/ Kathinka Kurz,
Seksjonsoverlege og

ØNH-avdelingen
v/  Jörg Törpel
Avdelingsoverlege


Kortversjonen (Redaktørens) :
  • Akutt sinusitt: bilder kun aktuelt v/ mistanke om akutte komplikasjoner. Henvises ØNH øhjelp som vurderer CT/MR behov.
  • Kronisk sinusitt: CT bihuler anbefalt us når behov for bilder.
  • Røntgen bihuler ikke lenger i bruk - vi har bedre og mer nøyaktige undersøkelser.

torsdag 26. juni 2014

2-dager kurs om Bruk av legemidler til gravide og ammende

RELIS Vest og Seksjon for klinisk farmakologi ved Lab for klinisk biokjemi på Haukeland universitetssykehus arrangerer et 2-dager kurs om Bruk av legemidler til gravide og ammende (Legeforeningens kurs B-27993). Kurset foregår 17. og 18. september 2014, og kurssted er Scandic Bergen City Hotell.

Kurset er søkt godkjent som tellende for videre- og etterutdannelse i allmennmedisin, gynekologi/obstetrikk, pediatri og klinisk farmakologi. Annet helsepersonell med interesse for temaet er også velkomne til å delta.

Mer informasjon om kurset og om påmelding finner du i Legeforeningens kurskatalog (http://legeforeningen.no/Community/kurskatalogen/Event/?eventId=3447)

onsdag 25. juni 2014

Refleks HPV testing på nye lavgradige celleforandringer fra 1.juli 2014

Væskebasert cytologi er nå innført i de fleste laboratorier i Norge. 

Refleks HPV-testing (HPV-analyse gjøres på væskebasert primærprøve) vil fra 1.7. 2014 bli innført for NYE lavgradige celleforandringer i screeningprøver fra cervix, mottatt etter denne datoen.  

Fordelen med reflekstesting er at kvinner som ikke trenger oppfølging kan få avklart dette med analyser i den samme prøven, og ikke må komme tilbake etter 6-12 måneder som til nå. 

Dette vil særlig gjelde ASCUS med negativ  HPV-test. 

I tillegg vil en i en overgangsfase fortsette med såkalt utsatt triage, som er oppfølging av allerede påviste forandringer. http://www.kreftregisteret.no/PageFiles/1744/2014_Flytskjema_med_taksttekst.pdf

.

fredag 13. juni 2014

ØYE: Ptose og dermatochalase.


Øyeavdelingen trenger hjelp til å lettere kunne prioritere pasienter med hengende øyelokk.


Henvisende leger bruker ofte ptose-begrepet både for ptose og dermatochalase, som har betydelig forskjellig hastegrad.












Ptose
Ptose er nedsenket margo (kanten av øyelokk) – her er det muskel som ikke virker. Ptose har ingenting med huden å gjøre.

Ptose har alltid mye høyere hastegrad, og noen ganger er det øyeblikkelig hjelp(spesielt kombinert med hodepine og eventuelt med anisokori, som kan være tegn på truende intrakranial aneurisme ruptur).
Ved vanlig senil ptose kan det haste veldig hvis sentrum av pupillen er dekket over, spesielt på  det siste eller beste øye.


Dermatochalase 
Dermatochalase er overflødig hud på øvre øyelokkene som legger seg over margo. Dette kan fjernes på medisinsk indikasjon hvis den overlapper margo sentralt eller temporalt. Det utvikler seg langsomt og kan føre til nedsatt sidesyn.

Henvisningen
Ptose eller dermatochalase?

Ved mistanke om ptose :

  • Hvor raskt har det utviklet seg?
  • Ved rask utvikling er det avgjørende med opplysninger om hodepine og pupillene, som medfører rask henvisning til nevrologisk avdeling.


Jfr. samhandlingreformen har sykehuset veiledningsplikt som innebærer kurs og mulighet for hospitering. Lenke til info side til hospitering ved Stavanger Universitetssykehus.


Hilsen
Øyeavdelingen i samarbeid med praksiskonsulent Eirik Viste