Praksiskonsulentordningen: Evaluering av praksiskonsulent ordningen

I overordnet avtale som er inngått mellom Helseforetaket og tilhørende kommuner  står det under kap.7.3 at Praksiskonsulentordningen (PKO) skal evalueres i fellesskap mellom partene.

I den anledning satte Samhandlingsutvalget ned en partssammensatt arbeidsgruppe som har utarbeidet spørreskjemaer til bruk i evalueringen.

Gruppen har utarbeidet tre ulike spørreskjemaer som er tilpasset målgruppene som er:

Målgruppe 1: Administrative respondenter
Kommune: helsesjef/kommuneoverlege, kommunaldirektører/sjefer innen levekårsområdet,
Helse- og sosialsjefer og virksomhetsledere /styrere på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester.
Helseforetak: divisjonsdirektører, avdelingssjefer, avdelingsoverleger og oversykepleiere

Målgruppe 2: Fastleger og sykehusleger

Målgruppe 3: Sykepleieledere
Kommune: sykepleieledere på pasientnært nivå og ansatte i bestillerkontor der det finnes.
Helseforetak: sykepleiere på pasientnært nivå, tidligere og nåværende praksiskonsulenter

Dere som faller inn under en av målgruppene vil innen kort tid motta en mail hvor dere blir bedt om å svare på spørsmål til hjelp for evaluering av Praksiskonsulentordningen. Det vil ta mellom 3 og 5 minutter å svare på spørsmålene, noe vi håper dere tar dere tid til for å være med å forme den fremtidige praksiskonsulentordningen.


På forhånd takk for hjelpen.

Folkemøte 2.juni kl 17 - Prioritering.

Smil - du har fått hjerneslag

Det er tittelen på én av annonsene som rulles ut i disse dager. Men hjerneslag gir deg selvsagt ingen grunn til å smile. Lammelse i ansiktet er imidlertid ett av tre viktige kjennetegn på hjerneslag.

Tekst: Linn Herredsvela, Stavanger universitetssjukehus

Hvert år rammes cirka 16 000 nordmenn av hjerneslag. Over 80 prosent av dem kommer så sent til sykehuset at de ikke kan få trombolyse, som er den mest effektive behandlingen. Tid er med andre ord essensielt når det er snakk om hjerneslag. Og det er viktig å kjenne til symptomene. Alle sykehusene på Vestlandet, Stavanger universitetssjukehus (SUS) inkludert, kjører derfor en informasjonskampanje for å lære befolkningen de tre viktigste kjennetegnene på hjerneslag.
– De tre viktigste tegnene er lammelse i ansiktet, språkforstyrrelser og lammelse i en arm eller en fot, sier Martin Kurz, seksjonsoverlege ved Nevrosenteret på SUS.

Testene er enkle: smil, snakk og løft armene i været (smil, rop hurra og juble med armene i været). Dersom du har vansker med én eller flere av disse tingene, så kan det være snakk om hjerneslag. Da er det viktig å ringe 113 med en gang. Jo raskere den rammede kommer til sykehuset, desto mindre er sjansen for å få varige skader.
– Med effektiv behandling kan man åpne blodtilførselen til hjernen, slik at hjernecellene ikke dør. Men for å kunne gi denne behandlingen er det viktig at pasienten kommer raskt til sykehuset, sier Kurz. Husregelen er derfor klar: ved mistanke om hjerneslag – ring 113. Hvert sekund teller!

Dette er én av annonsene i kampanjen. Leser du den mindre teksten, vil du se at smil selvsagt ikke gir deg noen grunn til å smile.

Kampanjen varer fra 5. mai til 2. juni, og er en del av pasientsikkerhetsprogrammet til Helse Vest.

HJERNESLAG er...

-          ... en av de vanligste årsakene til funksjonshemning.

-          ... en av de vanligste årsakene til at pasienter legges inn på sykehjem.

-          ... den tredje vanligste dødsårsaken i verden.

Allergi: NYHET!! Nytt kompetansesenter for allergi ved SUS!!

1. juni åpner et nytt allergi senter ved Stavanger Universitetssykehus. Frem til nå har denne pasientgruppen vært under ulike avdelinger avhengig av hvor symptomene er mest fremtredende.

Senteret er lokalisert ved Hudavdelingen i sine lokaler. Her vil det være lungelege, hudlege og øre-nese-hals lege, som vil bidra til rask og smidig pasient logistikk.

I tillegg til å utrede og behandle pasienter, skal senteret drive forskning, utdanne leger innen allergi og drive aktiv kunnskapsformidling av fagfeltet til primærhelsetjenesten.

Rutiner for hvem som skal henvises til 2. linjetjenesten har ikke endret seg. Fastlegen har god kompetanse i dette fagfeltet, og det er kun i de tilfellene en ikke kommer i mål at en kan henvise til senteret. 

Eksempelvis:

- vanskelig astma mtp metakolintestting, utredning og behandlingsplan.

- behov for allergivaksinering

- utredning av øvre luftveisallergier

- utredning og behandling av bi-og vepseallergi

- kronisk urtikaria, kontakteksemer, yrkesrelaterte hudproblemer

- voksne med atopisk eksem.

Allergivaksinasjonblisering(NEL) vil være den største gruppen pasientgruppen, og ved henvisning ber vi om at en følger sjekklisten for henvisning.

Andre aktuelle pasient grupper er:

- Allergi ved stikk

- Atopisk eksem hos voksne

- Kontakteksem

- Medikamentallergier

- Kronisk urtikaria/angioødem

- Allergisk astma

Senteret har også som mål å tilegne seg kompetanse innen matallergi slik at denne store pasientgruppen også får et tilbud i vår region.

Jfr. samhandlingreformen har sykehuset veiledningsplikt som innebærer kurs og mulighet for hospitering. Lenke til info side til hospitering ved Stavanger Universitetssykehus.

Ny nettlansering 28. april: No kan alle pasientar i Helse Vest sjekke timane sine på nett

I tre månader har fire pilotavdelingar i Helse Stavanger testa ut Vestlandspasienten - eit prosjekt som gjer at pasientar kan sjekke timane sine på nett. No følgjer alle føretaka etter. 28. april kan alle som er pasientar ved eit sjukehus i Helse Vest logge inn via www.vestlandspasienten.no

Av Tove Sæther Hagland, Helse Vest

Eit døme på korleis oversikta over timane ser ut på nett etter innlogging





På www.vestlandspasienten.no kan pasienten:

• Sjå oversikt over dei fleste timane sine på nett (foreløpig visast ikkje alle røntgentimane, samt nokre få andre timar) 
• Overføre timen direkte til personlig kalender 

I tillegg får pasientar ved nokre utvalde pilotavdelingar moglegheita til å bekrefte at dei kjem til timen, og sende elektronisk melding om dei har spørsmål eller ønskjer å endre tidspunkt. Alle som sender melding vil bli kontakta på telefon innan to arbeidsdagar. 

– Foreløpig har ikkje sjukehuset moglegheit til å sende elektronisk melding tilbake til pasienten, men dette er ei høgt prioritert oppgåve, og det jobbast på spreng for å få dette på plass til hausten 2014, forsikrar personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest, Hilde Christiansen, som er prosjekteigar for Alle møter-prosjektet. 

Håpar mange vil bruke løysinga – gi oss gjerne tilbakemelding!
Ho framheld også at sjølv om alle pasientar i Helse Vest no får tilgang til vestlandspasienten.no, så er dei fortsatt heilt i starten på kva dei ønskjer å tilby pasientar og pårørande.

– Vi tar steg for steg og ønskjer å vinne erfaringar før vi går vidare.  Derfor har vi pilotavdelingar. På sikt skal sjølvsagt alle få tilgang til alle funksjonane, seier Christiansen.

No håpar ho at pasientar vil ta i bruk Vestlandspasienten. 

– Vi har eit brukarpanel som vi jobbar tett med, og som har kome med mange gode innspel. No håper vi at fleire vil bruke løysinga. Det er utruleg viktig å få tilbakemeldingar frå pasientar og pårørande. Dei som har lyst til å komme med innspel, kan sende ein e-post til allemoter@helse-vest.no, fortset ho.

Dei som ikkje er så komfortable med å bruke nettet treng ikkje fortvile. Innkallingsbrevet kjem i posten til alle, akkurat som før, og det går fortsatt an å ringe til sjukehuset.

SMS-varsling og betre innkallingsbrev
Vestlandspasienten er ein del av det omfattande Alle møter-prosjektet i Helse Vest. Her jobbast det med fleire delprosjekt som skal betre kommunikasjonen med pasientane. Mellom anna blir det no testa ut sms-varsling til pasientar, ikkje berre rett før timen, men også samstundes med at innkallingsbrevet går i posten. Det er også satt i gong eit prosjekt for å gjere sjølve innkallingsbrevet betre og meir forståeleg.  

Oppfordrar pasientar til å møte til timen
Alle møter-prosjektet er eit svar på tal frå 2012 som viste at 82 000 pasientar i Helse Vest ikkje møtte til timen sin. I 2013 var talet 87 000. I tillegg var det 147 000 pasientar som ønskte å endre time - mange på kort varsel. Dette er ein del av årsaka til at poliklinikkane måtte planleggje på nytt for 480 000 pasientkontaktar i 2013.

– Vi oppfordrar pasientane våre til å møte til den timen dei får tildelt. Då vil ventetida gå ned. Men vi har for lengst innsett at vi må bli betre på tilgjengelegheit og kommunikasjon. Alt for mange har problem med å komme i kontakt med oss. Derfor sett vi no inn fleire tiltak for å betre dette. Vestlandspasienten er det største av desse tiltaka, seier Christiansen, som trur Vestlandspasienten vil vere eit godt verktøy for mange i en elles travel kvardag.

Pilotavdelingar i Helse Stavanger  

• Hudavdelinga 

• Ortopedisk avdeling (ikkje døgnpasientar eller dagkirurgi) 

• Gastrokirurgisk avdeling 

• Øyre-nase-hals avdelinga 

• Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lassa 

• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Bryne (BUP Bryne) 

• Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Madla (BUP Madla) 

Kva nytte får pasienten?  

Vestlandspasienten handlar først og fremst om å gje pasientar betre oversikt over timane sine og ein heilt ny måte å kommunisere med sjukehuset på, kor du ikkje lenger er avhengig av blant anna kontortid. På www.bloggivest.no kan du lese om Birthe Sivertsen frå brukarpanelet, og korleis ho ser for seg ein kvardag med Vestlandspasienten.

Pasientreiser: Ny avtale fra 5.mai 2014

Pasient reiser har forhandlet nye avtaler og det betyr bedre service vedrørende pasienttransport mellom kommuner.

Presentasjon av hovedpunktene i den nye avtalen.

I de store kommunene er praksis som før.

De nye avtalene medfører ikke endring i rekvisisjonspraksis for behandlere.

Mange behandlere opplever dages rekvisisjonspraksis med rekvisisjonsnummer komplisert, dette er dessverre ikke endret.

I nær fremtid kommer der en questback undersøkelse fra Pasientreiser til alle behandlere. 

Alle legekontor anbefales å besvare denne ved både leger og medarbeidere. Send gjerne mailen med undersøkelsen videre til medarbeiderne slik at de som gjør reisebestillingene får melde fra om hvordan de opplever rekvisisjons-praksisen.

Ryggpoliklinikken: Pasientinformasjon om ryggtrening i NEL.

Hvert år har ca 50% av norges befolkning vondt i ryggen og en liten prosent av disse ender etterhvert opp med mer langtidsvarende ryggsmerter. 

Moderne smerteforskning og kliniske erfaringer viser tydelig at riktig og god informasjon på et tidlig tidspunkt er et effektivt tiltak for å hjelpe flere pasienter til å bli raskere kvitt ryggsmertene, samt unngå mer langvarige plager. 

Stavanger Universitetssykehus ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering har derfor utviklet et åpen ressurs som alle leger og terapeuter fritt kan bruke til sine pasienter.

Målet er at pasienter med akutte ryggsmerter får med seg noen konkrete og gode råd, slik at de selv raskere kan mestre de akutte ryggplagene. Samtidig vil arket kunne være med å forhindre feiltolkninger hos pasienter på det som er blitt gitt av informasjon under konsultasjonen. 

Arket inneholder råd om øvelser, sovestillinger og bruk av smertestillende. All informasjon er basert på de norske, europeiske og amerikanske ryggtreningslinjene. Øvelsene er basert på kliniske erfaringer. 

Klikk på bildet for å se på informasjonsarket (link til NEL).

I NEL finner du det under pasientinformasjon i ulike dokumenter som omhandler ryggsmerter.

My Dung Nguyen Torkildsen
Seksjonsleder/Overlege

Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering
0 51 51/ 93 40 88 17
Helse Stavanger HF
www.sus.no

ᐧ