tirsdag 5. juni 2018

Leveranseproblemer av Abbott Multi-Collect prøvetakningsutstyr

Leverandør har problemer med å levere utstyr som benyttes til prøvetakning til Chlamydia trachomatis- og Neisseria gonorrhoeae-DNA-undersøkelse.

Avdeling for medisinsk mikrobiologi er nå nesten tomme for Abbott Multi-Collect prøvetakningsutstyr og vil dessverre ha problemer med å oppfylle bestillinger som kommer inn de neste par ukene.

Årsaken er kombinert produksjons- og leveringsproblemer fra firma. De forventer å få sendt ut varer i midten av juni, men inntil da blir vi nødt til å være svært restriktive med å levere ut prøvetakningsutstyr. Rekvirentene oppfordres til kun å ta helt nødvendige prøver til Chlamydia trachomatis og Neisseria gonorrhoeae-DNA i denne perioden.

Vi beklager dette problemet.

Faglig kontaktperson: Seksjonsleder Lene K. Taushanis, tlf: 51519640/06

Kontaktperson lager: Tiina Greig, tlf: 51518853/00

søndag 3. juni 2018

Samhandling: husk å melde pasienten

Sykehuset takker for at (nesten) alle innleggelsesskriv ved akutte innleggelser - nå sendes elektronisk.

Men ønsker å minne om at pasienter som ikke sendes i ambulanse også må meldes til mottaket.

Det skaper mye ekstra problemer for sekretærene om dette ikke gjøres.

Vennlig hilsen

Svein R. Kjosavik
Samhandlingslege / postdoktor
+47 90414252
Helse Stavanger HF
www.sus.no

onsdag 30. mai 2018

Telefontid ved nevrologisk avdeling er veiledende

Telefontid ved nevrologisk avdeling er veiledende

Ved problemstillinger der allmennlege trenger råd fra nevrolog bør man først vurdere om problemstillingen kan løses ved bruk av dialogmelding. Dersom det er er mer hensiktsmessig å drøfte saken med vakthavende nevrolog er det fra avdelingens side ønske om å styre flest mulig av disse samtalene til telefontid (12:15-12:45). Vi tror at allmennlegen vil få bedre svar dersom telefon kommer på tidspunkt der nevrolog har tid til å sette seg skikkelig inn i saken. For henvendelser som ikke kan vente til telefontid og der man trenger svar samme dag skal det være mulig å få konferere med nevrologisk bakvakt. 

Ved innringers ønske om konferering med nevrolog, vil sentralbord etterspørre hva henvendelsen gjelder for å kunne sette over til riktig telefon. Dersom henvendelsen ikke gjelder eventuell innleggelse, vil sentralbord spørre om konfereringen kan vente til nevrologisk bakvakts telefontid.

mandag 14. mai 2018

Røntgen: Påminnelse om røntgenbilder før protesekirurgi

Pasienter som henvises til ortopedisk poliklinikk for protesekirurgi i hofte og kne skal alltid ha vanlige røntgenbilder (for knær rtg med belastning) som er mindre enn ½ år gamle. 

Vi ser stadig oftere at særlig pasienter med kneartrose kun har tatt MR som radiologisk modalitet. Dette er altså ikke tilstrekkelig for å gjøre en adekvat vurdering med tanke på protesekirurgi.










Oppdatering 29.mai 2018 - litt utfyllende informasjon:
Fordelen med stående bilder av begge knær, er at de gir oss et inntrykk av kneet under belastning (noe MR ikke
gjør) samt at vi kan sammenligne med motsatt kne. 

Stående røntgenbilder gir oss det beste bildet av hvor langtkommen artrosen er, noe som ofte er med på å avgjøre om en pasient trenger en kneprotese. Hvis slike bilder viser artrose, er det ofte god nok grunn å droppe henvisning til artroskopi. Da bør pasienten få konservativ behandling i form av egentrening, fysioterapi og smertelindring. Ved manglende effekt av konservativ bør protese vurderes.

PÅ SUS setter radiolog alltid opp røntgen i tillegg til MR for følgende pasienter:
1- Pasient er over 50 år. (Belastningsbilder for å vurdere artrose)
2- Pasient opplever låsning (corpra libera? Lettere å se benlegemer på RTG enn på MR))
3- Akutte skader der røntgen ikke er tatt (Lettere å se små kortikale frakturer på røntgen enn på MR
noen ganger)
4- Post operativt kne (På grunn av metallartefakter og benlegemer)

Vi er altså veldig fornøyd med at mange pasienter er godt utredet med MR. Vi kunne gjerne tenke
oss at flere pasienter utredes med vanlig stående røntgenbilder. Helst som første steg i utredningen
eller som et supplement til MR.


Med vennlig hilsen
Johan Lindal
Seksjonsoverlege for kneartroskopi

torsdag 10. mai 2018

Meldinger: En ting mindre å scanne! Men husk å sjekke "Meldingsovervåkningen" etter fødselsepikriser

Tenkte jeg skulle illustrere med kobling av baby og PC
- tok den minste baygen jeg fant :-)
Foto: Colourbox
Foretakene i Helse Vest har startet pilot på elektronisk sending av Fødselsepikrise mor og Fødselsepikrise nyfødt barn til helsestasjonene. 
Det er bestemt at det skal sendes kopi til fastlegene på disse. 
Utfordringen er imidlertid at Fødselsepikrise nyfødt barn alltid vil være ukjent for fastlege i og med at legekontoret ikke har fått opprettet journal på barnets fødselsnummer ennå. Derfor vil ikke epikrisen gå automatisk inn i journalen på legekontoret.
Helse Vest IKT har testet ut sending på nyfødte til alle journalsystem og fått bekreftet at elektronisk sending på denne pasientgruppen likevel kan la seg gjøre. Dette krever imidlertid manuelt arbeid fra legekontoret. Meldingene vil legge seg i meldingsovervåkningen som innkommende melding, og kan derfra hentes inn manuelt - Innhenting bør gjøres daglig. Helse Vest anbefaler at legekontoret tar kontakt med journalleverandør dersom det er behov for hjelp eller opplæring til dette arbeidet.
Dersom meldingene ikke blir hentet inn manuelt på legekontoret, vil helseforetaket ikke motta positiv applikasjonskvittering. Da vil epikrisen på den nyfødte sendes legekontoret på papir etter 72 timer.
Praksiskonsulenten kommenterer:
Vi mottar alle meldinger som feiler i innboksen og blir liggende som feil i meldingsovervåkningen. Dette håndteres litt forskjellig i de ulike EPJ og heter nok litt forskjellig ting men i praksis snakker vi om at fødselsmeldingene vil legge seg i sammen boksen som vi finner meldinger på pasienter som enten ikke er kjent ved kontoret (nye pasienter det ikke er opprettet journal på ennå) eller ved at EPJ ikke klarer å koble navn på pasient eller lege. 
Som for pasienter som er nye må du i praksis opprette journal og så importere meldingen. (Ta kontakt med EPJ leverandør om det er spørsmål til prosedyren for dette.)

fredag 20. april 2018

Påminnelse: Dialogmelding til sykehuset

Som dere vet kan man nå sende dialogmelding til sykehuset.
Jeg tenkte å minne om noen vesentlige punkter rundt bruken slik at vi sikrer at den blir god for alle parter.








  • Alle kliniske avdelinger og radiologi kan ta imot dialogmeldinger.
  • Meldingen går til avdelingen.
  • Dersom du tenker det er mest hensiktsmessig at en navngitt kollega ser på den må du gjerne tipse om det så styres den i rett innboks om det er mulig.
  • Alle dialogmeldinger vil umiddelbart være leselige også for pasientene på Helsenorge.no.
    (De er en del av journalen akkurat som henvisninger og epikriser.) Jeg uthever det fordi vi har fått tilbakemelding på at det ikke er godt nok kommunisert. Vi bør altså unngå å formulere oss slik at pasienten blir unødvendig bekymret og vurdere at det vi skriver er ok å lese om pasienten leser det uten annen forklaring. Dette er spesielt viktig å tenke på ved spørsmålstillinger rundt alvorlig sykdom f.eks.
  • Dialogmeldingene er primært ment for korte problemstillinger på pasienter som er kjent for avdelingen. Vær så konkret og kortfattet som mulig.
  • Vi jobber for å få de andre laboratoriene til også å ta imot meldinger. (De unnskylder seg med at de ikke bruker DIPS men når radiologisk avdeling klarer å kjøre DIPS på en PC og overvåke en innboks og sørge for at meldinger blir besvart kan de andre også klare det.)
  • Ikke helt fortrolig med bruken enda? Det er laget en bruksanvisning for de ulike journalene. 

onsdag 4. april 2018

Palliasjon: Fagdag 25.april.









Fagdag i grunnleggende palliasjon

Fagdagene skal gi kunnskap om grunnleggende palliasjon, aktuelle utfordringer i arbeidet med alvorlig syke og døende og muligheter vi har for å møte disse.

Sted: Aulaen 2. etg. sydbygg, SUS
Tid: 25.april 2018 kl. 08.30-15.30
Målgruppe: Ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisttjeneste
Pris: 200 kr som betales ved påmelding

Program
08.30-09.00 Registrering
09.00-09.15 Velkommen
09.15-10.10 Introduksjon til palliasjon, v/Janet Bakken, fagsykepleier
10.10-10.40 Ivaretakelse av pårørende, v/kreftsykepleier
10.40-10.55 Pause
10.55-12.00 Grunnleggende smertebehandling og ESAS, v/Målfrid H. Bjørgaas, overlege
12.00-12.35 Lunsj
12.40-13.30 Lindring i livets sluttfase, v/Esperanza Sanchez, lege
13.30-14.00 Åndelige og eksistensielle behov, v/Helge Hansen, prest
14.00-14.15 Pause
14.20-14.45 Tverrfaglighet og samarbeid i praksis, v/Line K. Jakobsen, kreftsykepleier
14.45-15.20 Mestring og avmakt, v/Kjetil Moen, prest
15.20-15.30 Avslutning

Kurset er søkt godkjent av NSF som meritterende med 6 timer.
Bindende påmelding innen 17.april 2018 via denne lenken: 

For å kunne registrere påmelding må deltakeren betale kursavgift ved påmelding. Husk å skrive ut kvittering dersom denne skal refunderes av arbeidsgiver. Vi gjør oppmerksom på at innbetalt deltakeravgift dessverre ikke blir refundert ved avmelding

Arrangør: Palliativt senter, SUS, i samarbeid med Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest
Kontaktinformasjon: Mobilt palliativt team, tlf: 51518901 (dagtid 08-15)


Målsetting
Kunnskaper:
Hva kjennetegner palliasjon og hvem er den palliative pasienten
Hvordan ivareta pårørende
Grunnleggende smertebehandling og ESAS
Hvordan identifisere den døende pasienten.
Hvordan ivareta åndelige og eksistensielle behov
Tverrfaglighet i praksis

Holdninger:
Trygghet i rollen som hjelper
Trygghet i at god lindrende behandling ikke alltid fører til fravær av lidelse
Å oppleve sitt arbeid som meningsfullt
Se palliasjon som en tilnærmingsmåte, som inkluderer hele familien
Se at palliasjon er viktig også i tidlig fase ved livstruende sykdom
Anse palliasjon som teamarbeid

Ferdigheter:
Kunne identifisere en palliativ pasient
Kunne identifisere når det er palliative behov
Kunne bruke pasientforløp i palliasjon



Velkommen!